Hvorfor er det en konflikt om Palestina?
Israel-Palestina-konflikten er først og fremst en territorial konflikt mellom staten Israel og det palestinske folket.
Konflikten som har vart i snart hundre år
Dagens konflikt har sin bakgrunn i at europeiske jøder, siden 1880-tallet, flyttet til det et område i Midtøsten som het Palestina, i dag ofte referert til som det historiske Palestina. Dette historiske Palestina-området utgjør både dagens Israel, og i tillegg de okkuperte palestinske områdene, Gazastripen og Vestbredden, som ordet Palestina gjerne refererer til i dag.
Hoveddrivkraften for den europeiske jødiske innvandringen til Palestina-området var sionismen. Sionismen er en ideologi og politisk bevegelse som arbeidet for en jødisk stat i det historiske Palestina. Den ble etablert på 1880-tallet og var en del av den europeiske bosetter-kolonialismen. Planen om å etablere en jødisk stat var inspirert av den fremvoksende ideen om nasjonalstaten; én stat til hvert folk. Jødene ble på den måten sett på som et folkeslag som burde ha sin egen stat. Ønsket om en egen jødisk stat var også en reaksjon på de antijødiske holdningene (antisemittismen) og jødeforfølgelsene i Europa.
Palestinsk motstand
Krigene i 1948 og 1967 la hovedgrunnlaget for palestinernes motstandskamp i ettertid, en kamp som har både vært i tråd med folkeretten og i strid med folkeretten. Folkeretten gir palestinerne rett til væpnet motstand mot israelsk kolonialisme, undertrykkelse og okkupasjon. Samtidig legger folkeretten visse begrensninger på hva som anses som lovlig væpnet motstand. Man har for eksempel ikke lov til å angripe sivile. Palestinske organisasjoner, som PLO og Hamas, har tidligere brukt terrorisme bevisst som metode i kampen mot Israel.
Den palestinske motstandskampen utføres hovedsakelig med ikkevoldelige midler, men tidvis også med vold, for eksempel ved bruke av raketter fra Gazastripen. De to største politiske partiene i Palestina, Fatah og Hamas, har hatt vanskeligheter med å samarbeide.
I praksis styrer Hamas på Gazastripen og Fatah på Vestbredden, men begge organisasjonenes politiske frihet er sterkt begrenset av den israelske okkupasjonsmakten.
Israelerne på sin side har en opplevelse av at palestinsk vold motiveres først og fremst av et hat mot jøder. Dette bidrar til at Israel opprettholder okkupasjonspolitikken, som ses på som en nødvendighet for å bevare sikkerheten til den israelske befolkningen.